Konstruksjons- og maskinteknikk - master i teknologi/siv.ing.

Med en mastergrad i konstruksjons- og maskinteknikk får du en kompetanse innen konstruksjonsteknikk, maskinteknikk og materialteknologi som vi er avhengige av for å få industri-Norge til å gå rundt. Kompetansen gjør deg etterspurt i arbeidslivet, både innen landbasert virksomhet og innen offshorevirksomhet.

Dette er et internasjonalt studium hvor norske og utenlandske studenter studerer i fellesskap. All undervisning foregår på engelsk.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet består av 120 studiepoeng og er sammensatt av:

• grunnleggende metodeemner som skal utdype og videreføre det matematisk-naturvitenskapelige grunnlaget fra bachelorstudiet
• obligatoriske programemner
• tekniske spesialiseringsemner
• valgfrie emner
• ikke-realfaglig/teknologisk emne, f.eks. økonomi, språk, etikk, prosjektledelse, grønn omstilling
• en avsluttende masteroppgave

Studiet har to spesialiseringer:

• Maskinteknikk
• Konstruksjonsteknikk

I 3. semester tilbys en rekke valgemner der studenten selv kan fordype seg i emner som passer sine interesser. Innen maskinteknikk kan man enten fordype seg videre innen mekaniske systemer, eller lære mer om fornybar energi. For konstruksjonsteknikk kan man velge å lære mer om enten landbaserte eller offshorekonstruksjoner.

Masteroppgaven er et større selvstendig prosjekt som utføres i siste semester. Den kan enten tas ved instituttet, eller utføres i samarbeid med en bedrift, dersom det faglige nivået på oppgaven er tilfredsstillende. Instituttet har god kontakt med blant annet offshorerelaterte bedrifter i regionen. For å kunne skrive masteroppgave stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon (viser til «Regler for bachelor- og masteroppgaven»).

Universitetet i Stavanger legger vekt på å kunne tilby alle studier som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i faget, bruk av teknologi og endringer i samfunnet ellers.

Undervisningsformene er en kombinasjon av forelesninger, prosjektoppgaver, obligatoriske og frivillige øvinger og laboratoriearbeid. Følgende kommer frem av den enkelte emnebeskrivelse:

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer

Konstruksjons- og maskinteknikk handler ikke bare om konstruksjoner, maskiner og systemer, men også om å bruke teknologi for å gjøre verden til et bedre sted. Dette reflekteres i en klar relevans til FNs bærekraftsmål:

FNs bærekraftsmål 9: Indstri, innovasjon og insfrastruktur

Konstruksjonsteknikk:

• Essensiell infrastruktur kreves for økonomisk utvikling og innovasjon. Våre uteksaminerte studenter jobber med broer, bygninger, veier og andre kritiske infrastrukturprosjekter, og bidrar dermed til å skape en mer tilkoblet og bærekraftig verden.

Maskinteknikk

• Utvikling av bærekraftige industriprosesser og innovative produkter.
• Bygging av robust og bærekraftig infrastruktur.

FNs bærekraftsmål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Konstruksjonsteknikk:

• Vi underviser om bærekraftig byutvikling og effektiv byggepraksis, og fremmer dermed ansvarlig forbruk og produksjon i byggemiljøet.

Maskinteknikk

• Design av systemer og maskiner for effektiv ressursbruk og minimalt avfall.
• Forstå livssyklusanalyse og økologisk design.

FNs bærekraftsmål 13: Stoppe klimaendringene

• Utvikling av teknologier som reduserer industriens karbonavtrykk.
• Bidrag til bærekraftige løsninger for å bekjempe klimaendringenes effekter.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått toårig mastergrad i konstruksjons- og maskinteknikk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Kandidaten har avansert kunnskap innen utforming og beregning av konstruksjoner og spesialisert innsikt avhengig av valg av spesialisering.

K2: En kandidat med spesialisering i konstruksjonsteknikk har inngående kunnskap om naturlaster, materialegenskaper, dimensjonering og analyse av konstruksjoner En kandidat med spesialisering i maskinteknikk har inngående kunnskap om dimensjonering, modellering og analyse av maskintekniske komponenter og systemer, om mikrostruktur og egenskaper av metalliske materialer, korrosjon og korrosjonsvern. Avhengig av valgemner vil en også ha inngående kunnskap om sveiseteknologi, additive produksjonsmetoder eller kunnskap om produksjon av vind- og bølgeenergi og andre energisystemer.

K3: Kandidaten kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet.

K4: Kandidaten kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning.

F2: Kandidaten behersker konstruksjonsmetodikk, kan anvende dataverktøy for modellering, analyse og simulering og kan realisere løsninger og systemer.

F3: Kandidaten kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte.

F4: Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer.

F5: Kandidaten kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse

G1: Kandidaten kan analysere relevante faglige problemstillinger og skal kunne delta i utviklingen av ny teknologi samt benytte konvensjonelle metoder for konstruksjon og analyse innen sin spesialisering.

G2: Kandidaten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.

G3: Kandidaten kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer.

G4: Kandidaten kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten.

G5: Kandidaten kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser.

Hva kan du bli?

Studiet kvalifiserer kandidatene til et bredt spekter av stillinger i privat industri og offentlige organisasjoner. Siden kjernen i masterstudiet består av ofte anvendbare prinsipper og metoder, kan kandidatene kvalifisere seg til mange attraktive stillinger innen maskin- og konstruksjonsteknikk og materialteknologi i offshore- og sivilingeniørindustri, fornybar energiprosjekter, produksjon og produksjonsindustri og et mangfoldig utvalg av mekaniske operasjoner.

Det vil alltid være behov for bygninger, veier, broer, materialer, maskiner, produksjons- og produksjonsprosesser, vind / bølge og solenergisystemer og nyutdannede vil derfor være attraktive i industrien og i det internasjonale arbeidsmarkedet.

Mange vil også ha interessante jobbmuligheter innen forskning, utdanning eller i offentlig sektor viet til kontroll, regulering og rettshåndhevelse av industrisektorer.

En fullført mastergrad med en gjennomsnittskarakter B for emner og karakter A eller B for masteroppgave, kvalifisere for opptak til PhD-studiet i Offshore Technology ved Universitetet i Stavanger. Nyutdannede er også kvalifisert for å søke på relevante PhD-programmer ved andre universiteter.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i Kvalitetssystem for utdanning.