Som lærer for trinn 1-7 møter du elever som ivrer etter å lære og som ser på læreren som litt av en helt. Du blir en viktig person for mange og kan være med på å forme framtiden til elevene.
5 år / 10 semestre
300
75
2023: Alle kvalifiserte mottok tilbud om studieplass
15. april via Samordna opptak.
Om lærerutdanningen
- Sikkert yrke av stor betydning: Du husker kanskje selv hvor viktig den engasjerte, kunnskapsrike læreren var for deg? Læreren som på nærmest magisk vis forstod deg, møtte deg, utfordret og inspirerte deg? Som lærer er du rollemodell, leder og veileder. Du får kompetansen du trenger for selv å bli den læreren som betyr noe ekstra for elevene sine.
- Repetisjonskurs i matematikk: Trenger du litt gjenoppfriskning av matematikk-kunnskapene dine? UiS tilbyr repetisjonskurs i matematikk fra grunnskolen og gjør deg klar for matematikk-emnet ved studiet. Det er ingen eksamenskrav knyttet til dette kurset og oppmøte er frivillig.
- Bred pedagogisk utdannelse: Du får kunnskap i flere skolefag og pedagogikk, og blir spesialist innenfor det faget du selv velger å fordype deg i. Matematikk, norsk, pedagogikk og elevkunnskap er obligatoriske fag.
- Fokus på praksis: Vi har lang tradisjon for særlig satsing på praksis under utdannelsen og har et tett samarbeid med skoler i regionen som sikrer høy kvalitet på veiledet praksis. Hos oss møter du alltid en praksislærer med formell utdanning innen praksisveiledning.
- Valgmuligheter: Velg to eller tre valgfag i utdanningen din. Du velger mellom: Musikk, kunst & håndverk, mat & helse, drama og teatervitenskap, KRLE, å være lærer i det teknologirike klasserom, spesialpedagogikk, norsk 2, matematikk 2, naturfag, samfunnsfag, engelsk og kroppsøving. Når du skal velge masterretning og skrive masteroppgave kan du velge mellom spesialpedagogikk, norsk , matematikk , naturfag, samfunnsfag, engelsk og kroppsøving.
- Lær av de beste: Med Læringsmiljøsenteret, Nasjonalt lesesenter, Filiorum – senter for barnehageforsking og Kunnskapssenter for utdanning er vi et nasjonalt nav innen utdanningsforskning. Dette styrker lærerutdanningene våre, og gjennom det også deg som student.
Andre lærerutdanninger
Aha-opplevelsen elevene fikk når de endelig forstod hva jeg forklarte ga virkelig mersmak. Da skjønte jeg at jeg måtte bli lærer.
Hva kan du bli?
- Allsidige karrieremuligheter: Som lærer har du valgt et stabilt yrke med mange jobbmuligheter over hele landet.
- Studiet åpner for undervisningsstillinger på 1.–7. trinn, samt andre roller innen skole, undervisning og opplæring.
- Du har også mulighet til stillinger i barnehage, (forutsetter videreutdanning i barnehagepedagogikk) og i voksenopplæring.
- Grunnskolelærere er attraktive i sektorer som skoleadministrasjon, frivillige organisasjoner, eller innenfor fagpolitikken. Du kan for eksempel jobbe med formidlings- og informasjonsarbeid i bedrifter, i organisasjoner og offentlig virksomhet.
- Fullført masterstudium kvalifiserer for opptak til relevante ph.d-studier ved høgskoler og universiteter.
Som nyutdannet lærer kan du få slettet studiegjeld
Tar du en grunnskolelærer- eller lektorutdanning, kan du få slettet deler av studielånet ditt hvis du jobber som lærer i grunnskolen eller i videregående opplæring i en opptjeningsperiode etter studiene. Les mer om ordningen på Lånekassens nettsider.
"Spillpedagog" kommer til å bli et vanlig yrke i årene som kommer. Det er stor etterspørsel etter kunnskap om hvordan spill kan brukes på en god måte i undervisning, og her er læreren en nøkkelperson.
Les mer om Didaktisk-digitalt verksted ved Universitetet i Stavanger.
Opptakskrav
Grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn ved UiS er et grunnstudium som du kan søke opptak til direkte fra videregående opplæring.
Opptakskravet til grunnskolelærerutdanning er
- generell studiekompetanse
- enten minimum 35 skolepoeng, 3 i norsk og 4 i matematikk
- eller minimum 40 skolepoeng, 3 i norsk og 3 i matematikk
Karakterkravet i matematikk gjelder ikke om du har bestått matematikk på høyere nivå. Det betyr at du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.
Nettbasert matematikkurs for deg som ikke oppfyller karakterkravet.
Registrer søknad
Registrer søknaden din på Samordna opptak sine sider.
Frist: 15. april - for deg med norsk, nordisk og utenlandsk utdanning.
Frist: 1. mars - frist for søknad på tidlig opptak, særskilt vurdering eller søknad med realkompetanse.
Du kan registrere søknad fra 1. februar.
Last opp dokumentasjon
Du har ansvar for å sjekke at nødvendig dokumentasjon er lastet opp.
Frist: 20. mars - for deg med søknadsfrist 1. mars.
Frist: 15. april - for deg med søknadsfrist 15. april.
Frist: 1. juli – Siste frist for å laste opp dokumentasjon. Får du vitnemål, kompetansebevis eller attester etter fristen for opplastning av dokumentasjon, så kan du laste opp dette innen 1. juli.
Følg opp søknad
- 1.juli er fristen for å omprioritere studier.
- Hvis det er dokumentasjon som mangler vil du få beskjed fra saksbehandleren din.
Svar på søknad
Rundt 20. juli blir svar på opptaket lagt ut i søknaden din.
Studiestart
Etter du har takket ja til en studieplass må du vente til du har blitt opprettet som student i systemet vårt før du kan logge deg inn på Studentweb. Du vil få en e-post med innloggingsinformasjon når det er klart.
- Tidsfrister
- Generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav
- Poengberegning
- Søkertall og poenggrenser
Søknadsfrist 15. april
Du registrerer søknaden direkte i Samordna opptak.
Attester
På dette studieprogrammet må du legge frem gyldig politiattest ved studiestart.
Du kan søke ved å logge inn på StudentWeb etter 1. august, når studieretten din har blitt opprettet. Her finner du veiledning om hvordan du søker om politiattest.
Krav om medisinsk testing
Som student ved helse- og sosialfagutdanninger og lærerutdanninger plikter du å gjennomgå tuberkuloseundersøking dersom du de tre siste årene har oppholdt deg minst 3 måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand eller Japan, og skal være i Norge lengre enn tre måneder. Krav til testing gjelder også ved andre utdanninger dersom du har praksis/klinisk undervisning innen helse/sosialsektor eller pedagogisk sektor. Denne leveres ved studiestart.
Oppbygging av studiet
Grunnskolelærerutdanningen er en kombinasjon av obligatoriske emner og valgbare emner knyttet til undervisningsfag eller undervisningsrelevante emner.
De obligatoriske emnene i 1. - 3. studieår er følgende:
- Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
- Matematikk, 30 sp
- Norsk, 30 sp
- 5 dager observasjonspraksis
- 80 dager praksis, veiledet og vurdert
- Temauker om psykososialt læringsmiljø (1. år), demokrati og medborgerskap (2. år) og bærekraftig utvikling og folkehelse (3. år)
De obligatoriske emnene i 4. - 5. studieår er følgende:
- Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
- 30 dager praksis, veiledet og vurdert
- Temauker om hermeneutikk (høst 4. år), kvalitativ metode (vår 4. år) og kvantitativ metode (høst 5. år)
De valgbare emnene som tilbys ved UiS er undervisningsfagene:
- Engelsk, 30 eller 60 sp
- Kroppsøving, 30 eller 60 sp
- Kunst og håndverk, 30 eller 60 sp
- Samfunnsfag, 30 eller 60 sp
- Naturfag, 30 eller 60 sp
- Mat og helse, 30 sp
- KRLE, 30 eller 60 sp
I tillegg kan følgende skolerelevante emner velges:
- Spesialpedagogikk, 30 sp
- Drama 30 sp
Masterfag (fag 1) som tilbys ved UiS er følgende undervisningsfag:
- Matematikk
- Norsk
- Kroppsøving
- Engelsk
- Samfunnsfag
- Naturfag
- Spesialpedagogikk (skolerelevant)
Opptaksgrunnlag for alle masterløp utenom spesialpedagogikk er 60 sp i fag 1 fra år 1-3,
opptaksgrunnlag for spesialpedagogikk er 30 sp PEL og 30 sp spesialpedagogikk fra år 1-3.
De valgbare emnene må velges etter regler gitt i nasjonal forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.
Valgbare emner i 1. - 3. år må settes sammen på følgende måte:
- Fag 1 (masterfag), 60 sp
- Fag 2 (undervisningsfag), 30 eller 60 sp
- Fag 3 (undervisningsfag), 30 sp
- Fag 4 (valgfritt, nytt undervisningsfag, fordypning i undervisningsfag eller skolerelevant fag), 30 sp
Valgbare emner i 4. - 5. år må settes sammen på følgende måte:
- Fag 1 (undervisningsfag som masterfag, inkl. MA-oppgave), 90 sp
eller
- Fag 1 (spesialpedagogikk som masterfag inkl. MA-oppgave), 60 sp, og fag 2 eller 3, 30 sp som bygger på 60 sp i 1. - 3. år.
Ikke alle fagkombinasjoner vil være mulig, så du må sette deg godt inn i forskriftens krav til oppbygging av valgbare emner, og de fagkombinasjoner som er mulig. Du vil få god informasjon tidlig i studieløpet. Alle valgtilbud igangsettes under forutsetning av at det er nok studenter på emnet.
Fraværsregler
Enkelte emner kan ha obligatoriske undervisningsaktiviteter som må være godkjent før du får lov til å gå opp til eksamen. Dette kan være øvingsoppgaver, innleveringsoppgaver, essay, rapporter, praksis og lignende
For studenter på master i grunnskolelærerutdanning er det egne frammøteregler som gjelder. De følgende retningslinjene gjelder kun for studenter på grunnskolelærerutdanningene og gjelder ikke for øvrige studieprogram på UiS. Det er gjeldende for både de fireårige og femårige løpene.
1. Studenter må delta i minimum 70 % av all undervisning (forelesning, seminargrupper, labarbeid og lignende) i hvert enkelt emne i grunnskolelærerutdanningene i syklus 1 (semester 1-6). Det innebærer at en student kan ha maksimalt 30 % fravær. Det enkelte emne kan ha høyere tilstedeværelsesplikt. Hva som gjelder vil framgå i den enkelte emnebeskrivelse. All praksisopplæring er obligatorisk. Her gjelder 100 % frammøteplikt.
2. Konsekvensen av for stort fravær er at studenten ikke får gå opp til eksamen i emnet.
3. Faglærere er ansvarlige for å registrere tilstedeværelse i sitt emne. Studenter har selv ansvar for å følge med på egen tilstedeværelse i undervisning, og de må selv være oppmerksomme på når de nærmer seg kritisk grense for fravær i undervisningssammenheng.
4. Dersom en student får andre til å registrere frammøte for seg, vil saken bli meldt som fusk. Dette gjelder også den som registrerer en annens navn. Studenten vil kunne få annullert sin eksamen og bli utestengt, jf. universitets og høyskoleloven §§ 4-7 og 4-8.
5. Fraværsprosenten regnes på planlagt undervisning. Det betyr at om planlagt undervisning avlyses, får alle studenter godkjent oppmøte.
6. Studenter må akseptere at undervisning flyttes mht tidspunkt, men melding om endring må være gitt minst en uke på forhånd (hvis ikke, føres ikke fravær).
7. Studenter som har offentlige politiske verv (kommunestyre o.l.), studentpolitiske verv eller er toppidrettsutøver med egen avtale, kan be om en tilrettelagt plan for deltakelse i undervisningen. Fravær skal være avtalt og faglærer vurderer omfanget av fraværet og hvilke kompensatoriske arbeidskrav som skal stilles (dersom fravær over 30 %).
8. Dersom emneplanen har særskilte bestemmelser om tilstedeværelse (f. eks høyere tilstedeværelsesplikt), gjelder disse fremfor prinsippene ovenfor.
9. Studenter med fravær over 30 % kan søke om unntak fra bestemmelsen om fraværsgrense. Maksimal fraværsgrense vil være 40 %. Søknaden rettes til studiekoordinator som i særlige tilfeller (alvorlig/langvarig sykdom, dødsfall i familien o.l.) kan innvilge fravær. Emneansvarlig vurderer hvilke erstatningsoppgaver som skal gis for fraværet. For å få likebehandling kan studiekoordinator samordne søknader.
10. Blir en student syk i praksis, skal fravær alltid varsles praksisskolen og praksislærer. Dersom fraværet overskrider en dag, må sykemelding leveres praksisskolen. Praksisskolen varsler UiS når studenten har vært borte fra praksis i tre dager. Dersom fraværet overstiger 1/3 av praksisperioden, må hele semesterperioden tas igjen.
11. Ved fravær gjøres det nærmere avtale med praksisskole og student, i samråd med praksiskoordinator, om når manglende praksisdager kan tas igjen. Praksisskolen kan legge til rette for at en student kan ta igjen inntil tre fraværsdager i inneværende studieår.
12. Ved langvarig sykdom i praksisperioden kan studenten søke om permisjon fra hele praksisperioden. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator. Dokumentasjon med legeattest gir gyldig fravær og studenten bruker ikke opp et praksisforsøk. Det er ellers en progresjonsplan for hvor mye praksis en student kan henge igjen med for å gå videre i studiene for hvert semester. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator.
13. Studenter skal informeres om generell fraværsgrense på minimum følgende steder:
- Nettsider
- Programplan
- Emnebeskrivelse
- Semesterplan
- På informasjonsmøter, spesielt i 1. studieår
Spørsmål? Ta kontakt med studiekoordinator for ditt studieprogram.
Fraværsregler
Enkelte emner kan ha obligatoriske undervisningsaktiviteter som må være godkjent før du får lov til å gå opp til eksamen. Dette kan være øvingsoppgaver, innleveringsoppgaver, essay, rapporter, praksis og lignende
For studenter på master i grunnskolelærerutdanning er det egne frammøteregler som gjelder. De følgende retningslinjene gjelder kun for studenter på grunnskolelærerutdanningene og gjelder ikke for øvrige studieprogram på UiS. Det er gjeldende for både de fireårige og femårige løpene.
1. Studenter må delta i minimum 70 % av all undervisning (forelesning, seminargrupper, labarbeid og lignende) i hvert enkelt emne i grunnskolelærerutdanningene i syklus 1 (semester 1-6). Det innebærer at en student kan ha maksimalt 30 % fravær. Det enkelte emne kan ha høyere tilstedeværelsesplikt. Hva som gjelder vil framgå i den enkelte emnebeskrivelse. All praksisopplæring er obligatorisk. Her gjelder 100 % frammøteplikt.
2. Konsekvensen av for stort fravær er at studenten ikke får gå opp til eksamen i emnet.
3. Faglærere er ansvarlige for å registrere tilstedeværelse i sitt emne. Studenter har selv ansvar for å følge med på egen tilstedeværelse i undervisning, og de må selv være oppmerksomme på når de nærmer seg kritisk grense for fravær i undervisningssammenheng.
4. Dersom en student får andre til å registrere frammøte for seg, vil saken bli meldt som fusk. Dette gjelder også den som registrerer en annens navn. Studenten vil kunne få annullert sin eksamen og bli utestengt, jf. universitets og høyskoleloven §§ 4-7 og 4-8.
5. Fraværsprosenten regnes på planlagt undervisning. Det betyr at om planlagt undervisning avlyses, får alle studenter godkjent oppmøte.
6. Studenter må akseptere at undervisning flyttes mht tidspunkt, men melding om endring må være gitt minst en uke på forhånd (hvis ikke, føres ikke fravær).
7. Studenter som har offentlige politiske verv (kommunestyre o.l.), studentpolitiske verv eller er toppidrettsutøver med egen avtale, kan be om en tilrettelagt plan for deltakelse i undervisningen. Fravær skal være avtalt og faglærer vurderer omfanget av fraværet og hvilke kompensatoriske arbeidskrav som skal stilles (dersom fravær over 30 %).
8. Dersom emneplanen har særskilte bestemmelser om tilstedeværelse (f. eks høyere tilstedeværelsesplikt), gjelder disse fremfor prinsippene ovenfor.
9. Studenter med fravær over 30 % kan søke om unntak fra bestemmelsen om fraværsgrense. Maksimal fraværsgrense vil være 40 %. Søknaden rettes til studiekoordinator som i særlige tilfeller (alvorlig/langvarig sykdom, dødsfall i familien o.l.) kan innvilge fravær. Emneansvarlig vurderer hvilke erstatningsoppgaver som skal gis for fraværet. For å få likebehandling kan studiekoordinator samordne søknader.
10. Blir en student syk i praksis, skal fravær alltid varsles praksisskolen og praksislærer. Dersom fraværet overskrider en dag, må sykemelding leveres praksisskolen. Praksisskolen varsler UiS når studenten har vært borte fra praksis i tre dager. Dersom fraværet overstiger 1/3 av praksisperioden, må hele semesterperioden tas igjen.
11. Ved fravær gjøres det nærmere avtale med praksisskole og student, i samråd med praksiskoordinator, om når manglende praksisdager kan tas igjen. Praksisskolen kan legge til rette for at en student kan ta igjen inntil tre fraværsdager i inneværende studieår.
12. Ved langvarig sykdom i praksisperioden kan studenten søke om permisjon fra hele praksisperioden. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator. Dokumentasjon med legeattest gir gyldig fravær og studenten bruker ikke opp et praksisforsøk. Det er ellers en progresjonsplan for hvor mye praksis en student kan henge igjen med for å gå videre i studiene for hvert semester. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator.
13. Studenter skal informeres om generell fraværsgrense på minimum følgende steder:
- Nettsider
- Programplan
- Emnebeskrivelse
- Semesterplan
- På informasjonsmøter, spesielt i 1. studieår
Spørsmål? Ta kontakt med studiekoordinator for ditt studieprogram.
Progresjonsregler for master i grunnskolelærerutdanning
Med de nye utvidede masterløpene på grunnskolelærerutdanningen, kommer det også nye progresjonsregler.
Disse reglene gjelder kun for studenter på 1-7 og 5-10 heltid, og ikke studenter som hører til deltidsutdanningene, eller de gamle fireårige grunnskolelærerutdanningene.
For å fortsette til år 2 må studenten innen semesterstart
- ha bestått 45 studiepoeng fag og være oppmeldt til ny vurdering i de resterende studiepoeng.
- ha gjennomført og bestått praksis (1 uke observasjonspraksis + 4 uker praksis – med unntak av sykemelding, se praksisreglement)
For å fortsette til år 3 må studenten innen semesterstart
- ha bestått alle emner fra 1. år og min 30 studiepoeng fra 2. år, og være oppmeldt til ny vurdering i de resterende studiepoeng.
- ha gjennomført og bestått praksis fra år 1 og 2 (med unntak av sykemelding, se praksisreglement).
For å fortsette til år 4 må studenten innen semesterstart
- ha bestått alle emner de fem første semestrene, og være oppmeldt til emner som ikke er bestått fra 6. semester.
- Kontinuasjonseksamen må være bestått for å ha eksamensrett på 4.året.
- ha gjennomført og bestått all praksis fra år 1 – 3 (med unntak av sykemelding og eventuelt heng pga utveksling).
For å fortsette til år 5 må studenten innen semesterstart
- ha bestått alle emner fra de første syv semestrene, og være oppmeldt til vurdering i emner som ikke er bestått fra 8. semester.
Kontinuasjonseksamen må være bestått for å ha eksamensrett på 5. år i studiet. - ha gjennomført og bestått all praksis fra år 1 – 3, samt minst en av de to praksisperiodene i år 4 (med unntak av sykemelding og eventuelt heng pga utveksling).
Dette reglementet gjelder kun for disse utdanningene:
- Grunnskolelærer 1.-7. trinn, femårig masterprogram
- Grunnskolelærer 5.-10. trinn, femårig masterprogram
Derfor velger de læreryrket
‒ Religionsstudiene har gitt meg ny innsikt og forståelse for hvordan folk tenker
Han er først og fremst opptatt av å utgjøre en positiv forskjell for dem han blir lærer for og ønsker å finne den rette ...
Blir lektor med fordypning i historie
Johann Odd Solheim Hamre lot historieinteressen styre valget inn mot lektor 8-13. Hamre er snart ferdig utdannet og klar...
‒ Glad jeg valgte denne retningen innenfor historiefaget
Karine Eieland har satt pris på valgfriheten innenfor lektorutdanning 8-13. Nå kan hun snart levere inn masteroppgaven i...
Lærte norsk som 21-åring, nå er hun snart ferdig grunnskolelærer med fordypning i matematikk
Thu Hien Nguyen Landrock brenner for matematikkfaget og gode læreopplevelser, helst når de to kan kombineres. Selv har h...
Bestemte seg for å ta lektorutdanning etter å ha vært vikar på ungdomsskole
Stein Erik Hauge valgte lektorutdanning 8-13 med fordypning i nordisk for å kunne konsentrere seg om undervisning på ung...
Jonas ble student i voksen alder – nå er han snart lektor for 8-13. trinn
Det var ikke enkelt å sette seg på skolebenken igjen med hus og to barn, men det gikk bra likevel. Nå er det ikke lenge ...
En aha-opplevelse fikk Andreas inn på lærerutdanningen
Det sto mellom pastor og grunnskolelærer 1-7. I dag er Andreas Lye glad det ble det siste.
Stine vil bli lærer på videregående. Hun tar lektorutdanning med fordypning i historie og engelsk
‒ Det er praksis tidlig i studiet. Det gjør at man kan raskt kan få føle på om det å bli lærer er det rette.
‒ Barnehagelærerutdanningen byr på gode variasjoner!
‒ Det var da jeg jobbet som ringevikar i barnehage ved siden av studiet at jeg oppdaget at jeg trives veldig godt med jo...
Barnehagelærerutdanningen gir henne mulighetene hun har ønsket seg
‒ Med dette vil jeg få mer ansvar og utfordringer. Lisemari Torgersen har bakgrunn fra arbeid som barne- og ungdomsarbei...
Møt Håkon – lektorstudent med interesse for grønn kjemi
Hvor miljøvennlig er kjemiske prosesser?
– Lab-arbeid er kjekt!
Møt Eirik Midbøe Lunde, lektorstudent med lidenskap for formidling av realfag.
- Lærerstudenter er som oftest veldig sosiale mennesker
Anav Patial Sivertsen ble overrasket over hvor bra og intimt studentmiljøet er i Stavanger da han flyttet hit, og liker ...
– Var lærer jeg egentlig skulle bli
28-åringen fra Stavanger er i gang med sitt femte og siste år som grunnskolelærerstudent. Hun ser fram til å undervise u...
Møt Christoffer – lektorstudent på tredje året
Christoffer Aagedal er en 22-åring fra Sola som er i gang med tredje året på lektorutdanningen. Han tar norsk som hovedf...
Kristine studerer barnehagelærer deltid
Det betyr at hun tar utdanningen over fire år i stedet for tre år.
– Valgte grunnskolelærerutdanning fordi jeg vil jobbe med noe som er givende
Emilie Barlie husker spesielt en lærer på ungdomsskolen som så det gode i alle, og det positive i så og si alle situasjo...
Lærerstudent Katharina har allerede fått drømmejobben
Hun er lærer på en barneskole hvor ungene elsker å lære.
Vil bli spesialpedagog eller forsker i barnehage
Barnehagelærer-student Caroline vil enten bli spesialpedagog i barnehage eller forsker innen barnehagefeltet.
PPU: Frå sveisar til lærar
Guro Garderhagen var sveisar. No er ho lærar.
Studentliv i Stavanger
Aktuelt fra Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
Inviterer til seminar for å skape god overgang til yrkeslivet for nytilsatte lærere
Hver vår i snart tjue år har UiS invitert nytilsatte lærere, veiledere, ledere og skole-eiere til et felles seminar på S...
Kurs i det du alltid har lurt på i matematikk (men ikke tort å spørre om)
Førsteårsstudenter ved grunnskolelærerutdanningen 1 -7 får tilbud om å booste kunnskap og forståelse i matematikk før ob...
Solveig Bergsliens pris for kritisk tenkning i skolen ‒ 2024
Påmeldingen har åpnet! Prisen har som formål å stimulere lærere og elever til å arbeide med kritisk tekning i undervisni...
Utvidet praksis - hva betyr det for lærerutdanningen?
En ny rapport, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU), ser nærmere på begrepet «utvidet praksis» og hva det. ...
Knytter teori og praksis tettere sammen gjennom universitetsskolesamarbeidet
Førsteårsstudentene ved lærerutdanningen får undervisning om tematikken 'vurdering' på Lunde ungdomsskole. Lærere fra sk...
Ferske grunnskolelærerstudenter ved UiS får unik praksisopplevelse på campus
Gjennom opplegget "Første møter første" får grunnskolelærerstudenter ved UiS i oppgave å planlegge og gjennomføre læring...
Lærarstudenter får kjenne utvandringshistoria på kroppen
Ein tro kopi av utvandrarskipet "Restauration" skal fungere som klasserom når lærarstudentar no utviklar eit formidlings...
Tenkande klasserom - korleis læra bort matematikk ved at elevar og studentar sjølv er kreative og aktive
Undervisingsmodellen Tenkande klasserom blir meir og meir brukt innan matematikk, både i grunnopplæringa og i høgare utd...
Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?
En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...
Marie Smith-Solbakken får pris for formidling om Kielland-ulykken
Professoren og oljehistorikeren har over tid vist stort engasjement og er blitt en profil i offentligheten. Hun har vært...
Europacupmester i håndball skriver master om garderobe-kultur
Sammen med håndballaget Nærbø vant UiS-student Lars Sigve Hamre Europacupen i helgen. Mot slutten av juni leverer han ma...
– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt
Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...
UiS-professor sentral i ny TV-dokumentar
Forskingsarbeidet til Marie Smith-Solbakken med fleire andre knytt til UiS står sentralt i den nye dokumentarserien "Kat...
Data- og spillveileder for lærere
Har du lyst til å bruke data- og videospill i undervisning, men er usikker på hvilke spill som egner seg? Og kanskje øns...
Nå åpner Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims)
SpedAims samler krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpeda...
Med teksten i fokus
Førsteamanuensis Hanne Egenæs Staurseth arbeider i desentralisert ordning i Utdanningsregion Midt-Rogaland med å legge t...