Undervisningsopplegg til demokrati i praksis: Politisk påvirkningsarbeid og aktivisme

Urettferdighet opprører oss, og sjelden er rettferdighetssansen sterkere enn hos ungdom. Det finnes mange saker på den politiske dagsorden som kan provosere, og som elevene gjerne kan ha lyst til å si sin mening om. Målet med dette undervisningsopplegget er å vise elevene at de kan påvirke i saker de mener er urettferdige.

For å skape endringer i lokalsamfunnet eller i verden, kan en drive med det som kalles aktivisme eller politisk påvirkningsarbeid. Å være en god aktivist og påvirkningsagent krever som alt annet øvelse. Artikkelen "Kan ungdom redde verden?" (Faktafyk, 2012 - Foreningen !les) inneholder nærmest en oppskrift på hvordan en kan påvirke samfunnet og eventuelt bidra til å skape endringer. Bruk artikkelen og gjennomfør en kampanje for å forsøke og endre forhold til det bedre i lokalsamfunnet.

Undervisningsopplegget er i stor grad praksisrettet og krever at elevene er interessert og engasjert i saken som velges. Gjennom å kjempe for en sak de tror på, skal elevene lære om de ulike aksjonsmåtene. Undervisningsopplegget nedenfor har fire deler som kan gjennomføres samlet eller enkeltvis.

Faget Demokrati i praksis står nært både samfunnsfag, norsk og RLE, og undervisningsoppleggene som følger kan brukes inn mot et eller flere av disse fagene.  Det er ønskelig å kombinere læring om (kunnskapsorientering), læring for (verdiorientering) og læring gjennom (praksisorientering).

Undervisningsopplegget steg for steg:

• 1. Bakgrunn: Les artikkelen «Kan ungdom redde verden?» (se under).
  Finn eksempler på former for aktivisme.
• 2. Finn ut mer om de ulike typene aktivisme.
  Hva er fordelene/ulempene med de ulike formene? Diskuter om det er greit å bryte lover for å endre på samfunnet. Hvor går grensene for aktivisme og sivil ulydighet som kan bidra til et mer demokratisk samfunn?
• 3. Bli kjent med ungdomsorganisasjoner som jobber for å påvirke politiske saker. Eksempelvis Spire, Changemakers eller Press - eller andre, lokale.
• 4. Finn en lokal kampsak og gjennomfør en kampanje

Gjennomføring av kampanjen

• 1. Elevene leter opp saker som engasjerer dem. Læreren kan forberede et knippe aktuelle saker til vurdering.
  Bli enige om én bestemt sak i klassen, eller del elevene i mindre grupper som jobber med hver sine saker. Ved uenighet arrangeres avstemming. Sakene bør være lokale (for eksempel: «ønske om flere fritidstilbud på hjemstedet», «få slutt på mobbingen på skolen» eller «tryggere skolevei») men kan også evnt. være nasjonale/internasjonale saker (sjekk hjemmesidene til ungdomsorganisasjonene nevnt under lenker for tips til saker dere kan støtte). 
  Aktivistene må samlet finne ut: Hva skal det aksjoneres for? Mot hvem? Hvor? Hvordan?
• 2. Aktivistene må altså enes om hva de ønsker å oppnå, og finne de tilgjengelige virkemidlene som egner seg best for å nå målet.
  Vurder f.eks. om det er best å bruke sosiale medier, skrive leserinnlegg, gå i demonstrasjonstog, dele ut løpesedler eller om andre aksjoner er mer egnede. Det bør lages en plan for hvordan en skal gå frem, med arbeidsfordeling og med tidsplan.
  Aktivistene bør ta utgangspunkt i hva den enkelte aktivist er god på, og kan bidra best med.
• 3. Etterpå: Evaluer kampanjen: Ble de hørt/sett, fikk de gjennomslag for synspunktene, hvilke virkemiddel fungerte/fungerte ikke? Bør kampanjen evnt. fortsette, med hvilke virkemidler? Osv.

Anbefalt litteratur:

• «Nobels fredspris fra dynamitt til fred», Heidi Sofie Kvanvig.
• SPIRE
• Changemaker
• Press
• KFUK-KFUM
• Operasjon Dagsverk
• Amnesty International
• ”Kan ungdom redde verden?” fra bladet Faktafyk (2012).

Redaktør og forfatter Jan Inge Reilstad, redaksjon og forfattere Trond Egil Toft og Karoline Reilstad. Takk til Foreningen !les og Heidi Sofie Kvanvig.