– Hvis norske elever skal bli bedre lesere, må det en skikkelig innsats til

Årets elever på 5. og 8. trinn gjør det svakere i lesing sammenlignet med i 2022. Det viser resultatene fra årets nasjonale prøver. Resultatene er i tråd med norske elevers resultater i den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2021.

Publisert Sist oppdatert

Jente i klasserom leser i læreboka
Norske elever har svakere leseferdigheter enn før. Nasjonale prøver er i stor grad i tråd med funnene fra PIRLS 2021. (Illustrasjonsfoto: Getty)

Høsten 2023 gjennomførte omtrent 124 000 elever på ungdomstrinnet og 57 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.

Årets 8. klassinger presterer i overkant av ett skalapoeng svakere enn fjorårets kull i lesing. Resultatene viser at det i år er flere elever som presterer på de to laveste mestringsnivåene i lesing enn i fjor. For 5. trinn er den en liten nedgang i lesing, sammenlignet med fjorårets kull.

Bekymret for flere svake lesere

– Resultatene fra nasjonale prøver er ikke overraskende, men de gir grunn til bekymring. Å ha gode leseferdigheter er helt avgjørende for mestring og læring i skolen og videre utdanning, sier senterleder ved Lesesenteret, professor Kjersti Lundetræ.

Hun påpeker at når nasjonale prøver viser at elevene har fått svakere leseferdigheter, bygger det opp under funnene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. PIRLS undersøker lesing blant tiåringer i 65 land hvert femte år.

Norske elevers ferdigheter falt betydelig fra 2016 til 2021. Lundetræ er bekymret for utviklingen, og særlig at det blir flere elever på de svakeste mestringsnivåene, både i PIRLS og i nasjonale prøver.

Portrett: Kjersti Lundetræ – Foto: Elisabeth Tønnessen
– Resultatene fra nasjonale prøver er ikke overraskende, men de gir grunn til bekymring, sier senterleder Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret.

I nasjonale prøver øker andelen elever på 8. trinn som ligger på de to laveste mestringsnivåene med 5 prosentpoeng fra i fjor. Det utgjør i overkant av 3000 elever. 

I nasjonale prøver på 5. trinn er det ikke like store endringer sammenlignet med fjorårets prøver. I PIRLS er imidlertid den negative trenden tydelig. Hele 19 % av de norske 5.-klassingene presterte på lavt mestringsnivå eller under i PIRLS 2021, mot 10 % i 2016.

– Det er viktig å gi elever som henger etter i lesing en tidlig, forskningsbasert innsats, så de ikke faller stadig lengre etter, men opplever mestring. Skolene må bruke tid på lesing og arbeid med tekster i fagene. Og så må vi arbeide for å styrke elevenes interesse for lesing og sette av tid til lesing i skolen – også for fornøyelsens skyld, sier Lundetræ.

På tide med et krafttak for lesing

Professor Åse Kari H. Wagner er prosjektleder for PIRLS i Norge. Hun mener det er på tide med et krafttak for å løfte leseferdighetene blant norske elever.

– Også tidligere har vi sett at norske elevers leseferdigheter ikke er der vi har ønsket. Da har vi greid å snu trenden gjennom målrettede satsinger på lesing i skolen. Dette viser at å satse på lesing ikke er et arbeid vi noen gang kan ta lett på – det må foregå kontinuerlig.

Dersom vi skal klare å snu trenden til oppadgående igjen, må det en betydelig innsats til. Vi må bygge en kultur for lesing, både i barnehagen, i hjemmet, i skolen og på SFO.

Professor Åse Kari H. Wagner

I Norge har det vært en solid oppadgående trend helt siden 2005, frem til det nå altså snudde i 2021.

– Dersom vi skal klare å snu trenden til oppadgående igjen, må det en betydelig innsats til. Vi må bygge en kultur for lesing, både i barnehagen, i hjemmet, i skolen og på SFO. Og både politikere, skoleledere, lærere og foreldre må være med på å gi lesing et skikkelig løft, sier Wagner.Både politikere, skoleledere, lærere og foreldre kan være med på å gi lesing et skikkelig løft, sier Wagner.

Åse Kari
– Vi har greid å snu trenden tidligere, sier prosjektleder for PIRLS, professor Åse Kari H. Wagner.

– Følger utviklingen

Utdanningsdirektoratet vil følge med på om nedgangen i årets prøver kan indikere en negativ trend, eller om dette er en normal variasjon.

– Vi har et spesielt blikk på utviklingen som viser at flere elever ligger på de laveste mestringsnivåene. Det betyr i praksis at det er stadig flere elever som mangler grunnleggende ferdigheter som trengs for å mestre videre skolegang og samfunnsliv. Det sier divisjonsdirektør for læring og vurdering Marthe Akselsen i Udir.

Hun understreker at formålet med nasjonale prøver er å følge med på elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter. Sammen med annen informasjon, er resultatene et viktig verktøy for lærernes underveisvurdering og skal også brukes av skolen og kommunen i deres kvalitetsutvikling. Samtidig gir tallene på nasjonalt nivå et bilde på utvikling av elevenes ferdigheter over tid.

 – Det er store lokale forskjeller i resultatene og vi skal derfor være forsiktig med å tolke relativt små endringer i de nasjonale resultatene. Men det er viktig at vi følger med på utviklingen videre, sammen med informasjon fra andre undersøkelser og forskning, sier Akselsen.

Jentene presterer best

I lesing på 5. trinn presterer jentene i gjennomsnitt 1,6 skalapoeng høyere enn guttene. På ungdomstrinnet får jentene i snitt i 2,4 poeng mer enn guttene i lesing..

Andelen elever på høyeste mestringsnivå varierer mye mellom fylkene. Det er særlig Oslo som skiller seg ut med en betydelig høyere andel elever på høyeste mestringsnivå.

For ungdomstrinnet presterer 17 prosent av elevene I Oslo på høyeste mestringsnivå i lesing, mens andelen i de andre fylkene ligger mellom 6 og 9 prosent. På 5. trinn presterer 36 prosent av elevene i Oslo på det høyeste mestringsnivået i lesing.

Nasjonale prøver undersøker lesing, regning og engelsk. Oslo har færrest elever på laveste mestringsnivå på alle prøvene i 5. klasse.

Av: Utdanningsdirektoratet og Lesesenteret

Nasjonale prøver og PIRLS

Omtalt i saken:

Senterleder
51833260
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Professor i nordisk språk
51832301
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Flere nyheter fra Lesesenteret:

Slik kan vi skape eit leseløft

For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om ...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

Kan du åpne opp for mer dialog i undervisningen?

«Hvis vi planlegger for mye, kan det gå ut over spontaniteten,» sa en lærer etter å ha gjennomført åpne samtaler i nor...

Slik vekket læreren leseiveren hos elevene

Elevene i 7B på Grannes skole har like mye tilgang til telefoner, nettbrett og Tiktok som andre ungdommer. Allikevel har...

Dei gode skriveverktøya for elevane finns, men blir for lite brukt

Ny forsking viser at det finns mange gode lese- og skriveverktøy tilgjengeleg, men at dei blir for lite brukt i norsk sk...

Hvilke konsekvenser har digitaliseringen av klasserommet?

Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga ...

PISA 2022: Norske barn og unge trenger et leseløft!

Når PISA-resultatene viser at også tiendeklassingene leser langt dårligere enn før, er det på tide å slå alarm. Nå treng...

Å oppdage at barnehagebarn strever med språket, er ikke nok for å sikre dem god hjelp

Mange barn som strever med språket, blir oppdaget i barnehagen. Men for at disse barna skal få riktig hjelp, må kartlegg...

Elevane lot seg engasjera av Jon Fosse sin vanskelege roman

Jon Fosse er kjend for å vera ein av vår tids største nolevande forfattarar. Men han er òg kjend for å skriva komplekse ...

Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn

Mange har spørsmål om hvorfor Nasjonalt lesesenter anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan ma...

Ny kunnskap om skolefritidsordningen gjennom internasjonalt samarbeid: – Målet er å heve kvaliteten på SFO.

SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forsk...

Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer

Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...

Leik og lesing som satsing i barnehagen

Gjesdal kommune sette seg som mål å ha meir fokus på lesing og språkopplæring i kommunen sine barnehagar. Dette starta s...

Kreftpasienter fikk økt livskvalitet av å delta i litteraturgrupper

Åpne samtaler knyttet til litteratur, følelsen av fellesskap og å bestemme over eget liv, kan være grunner til at å delt...

Lærere forteller om hvordan eksamen påvirker norskundervisningen

Hvor mye påvirker eksamen norskundervisningen på ungdomsskolen og i videregående? Og bør eksamensutviklere ta hensyn til...

Én bok ga tre undervisningsopplegg i norsk

Slik ble biografien "Min Skyld" av Abid Raja brukt som utgangspunkt til tre ulike undervisningsopplegg i en førsteklasse...

Ungdomsskoleelever liker å bli lest høyt for

Høytlesing er ikke bare for småtrinnet. Ungdomsskoleelever som ble lest høyt for i norskundervisningen likte det, viser ...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

En av tre foreldre oppgir at de leser ingen eller få bøker for barna sine

Høytlesing ser ikke ut til å være en så stor del av barndommen for alle norske barn som både forskere og mange foreldre ...